LIPO-BATTERIER
             
LiPo (Lithium-Ion Polymer)-batterier er idag den mest brukte og mest anvendbare batteritypen for RC-bruk. Da LiPo kom på markedet for hvermannsen revolusjonerte det raskt hobbyverdenen. Tidligere var elektrodrift for spesielt interesserte, med tunge NiCd eller NiMH-batterier. Lipo-batteriene bød på lav vekt, høy kapasitet og langt bedre ytelse.
                                                                TEORI
Denne delen er kanskje den tyngste å sette seg inn i, men det er vel verdt å bruke litt tid på å forstå den. Å ha litt teoretisk bakgrunn og være kjent med vanlige ord og uttrykk gjør elektrolivet mye enklere.
                                                            OHMS LOV
Ohms lov er grunnlaget for all elektronikk og definerer forholdet mellom spenning, strøm og motstand Spenning, målt i volt (V), er trykket som elektronene blir dyttet gjennom kablene på. Strøm, målt i ampere (A), er antall elektroner som passerer gjennom ledningen per sekund Motstand, målt i ohm (Ω), er motstanden som elektronene møter. Matematisk uttrykkes dette som I=U/R , der I er strøm, U er spenning og R er motstand. Denne ligningen kan stokkes om etter behov: U = R * I og R = U/I. EFFEKT Mere interessant for oss er kanskje effekt, som måles i enten watt eller hestekrefter. Effekt er arbeid utført per sekund. Det er effekten, ikke spenningen, som får motoren til å yte. Effekt kan regnes ut med P = U * I , der P er effekt, målt i watt, og U og I er henholdsvis spenning og strøm. Her ser vi noe interessant: hvis vi dobler spenningen, så kan vi halvere strømmen og likevel ha like stor effekt.

                                        STRØMFORBRUK OG KAPASITET
Strømforbruk og batterikapasitet måles gjerne i ampere timer (Ah). Vi kan også sammenligne det med å helle vann i et glass. Strømmen (A) er antall liter per sekund, mens strømforbruket (Ah) er antall liter vi har helt i glasset. 1 Ah tilsvarer en strøm på 1 ampere som har gått ut av batteriet i en time, eller 2 ampere i en halv time. Ampere og ampere timer kan også uttrykkes som henholdsvis milliampere og milliampere timer. Tallet er er da ganget med tusen, slik at 1000 milliampere (mA) = 1 ampere (A).

                                      SERIEKOBLING VS PARALELLKOBLING
Batterier kan kobles sammen på to måter: i serie eller i parallell: Ved seriellkobling kobler man + fra det ene batteriet til – på det andre. Total spenning blir lik summen av spenningen på begge batteriene, mens kapasiteten blir lik. Ved parallellkobling kobler man sammen + til + og – til -. Total spenning blir uendret, mens kapasiteten blir lik summen av begge.

                                                        OM BATTERIER
Når det er snakk om batterier, så dukker det opp mange ord og uttrykk.

                                     ANTALL CELLER OG SPENNING
Celleantallet er en av de viktigste målene på batteriet. Et LiPo-batteri er delt inn i flere enkeltbatterier. Når et batteri oppgis å ha et antall celler (forkortet S), så forteller det antallet enkeltbatterier som er koblet sammen inni plastinnpakningen. Hver celle har en spenning på 4,2V når det er fulladet. Kapasiteten på batteriet er lik kapasiteten på hver celle siden cellene er koblet i serie. Med andre ord: et 6S-batteri på 2000 mAh har 6 celler med en kapasitet på 2000 mAh og en spenning på 4,2V hver. Total kapasitet på batteriet er 2000 mAh, og total spenning er 6 * 4,2V = 25,2V. C-RATING Et batteris C-rating sier noe om evnen til å levere fra seg strøm. 1C betyr at batteriet kan gi fra seg sin totale kapasitet på én time. Et batteri på 1 Ah kan dermed levere 1 A. Et moderne batteri har gjerne en C-rating på 40. Et 40C-batteri på 5 Ah kan dermed levere 40*5 = 200 ampere. Heftig! Jo høyere C-rating, dess mere «guff» får man. Ta Produsentenes C-rating med en klype salt.

                       MAKSIMAL UTNYTTELSE OG 80%-REGELEN
LiPo-batteriene har en enorm ytelse, men de har en svakhet: de må aldri lades helt ut. Hvis et LiPo-batteri blir helt flatt, så blir det ødelagt. Det er to tommelfingerregler for hvor lenge man kan fly: …Spenningen på hver celle må ikke komme under ca 3.2V (dette varierer noe fra batteri til batteri) …Man må ikke tappe mere enn 80% av kapasiteten. Den mest presise metoden for å finne ut hvor lenge man kan fly er å bruke laderen til å måle hvor mye strøm man har brukt. Bruk timeren på radioen til å måle flytiden, og prøv deg frem helt til du bruker oppunder 80% av kapasiteten. For eksempel: du har et batteri på 1000 mAh. Ta først en kort tur på 4 minutter. Lad batteriet og sjekk for mye laderen har puttet inn i batteriet. Hvis du lader 500 mAh, så har du brukt 50%. Da kan du øke tiden med 30 sekunder av gangen og prøve igjen.

                                                         LADING
For å få noe moro ut av batteriene, må de lades. Man dytter bokstavelig talt nye elektroner tilbake der de kom fra: inn i batteriet. De samme regnestykkene gjelder her som når vi tapper batteriene. Når batteriet er ferdig ladet, skal hver celle ha en spenning på 4,2V. Moderne computerladere sørger for å måle spenningen kontinuerlig og stoppe ladingen når den er ferdig, så man trenger normalt ikke å følge med på spenningen selv.

                                                         BALANSERING
Balansering av batteriet er viktig. Balansering gjør at hver celle har nøyaktig lik spenning. Hvis man lader et batteri uten balansering, så risikerer man å ha en celle på 4,3V og en på 4,1V. I verste fall kan dette forårsake brann. I gamle dager måtte man ha en separat dings for å balansere batteriene, men nye ladere har innebygd balansering og gjør dette automatisk.

                                                            LADESTRØM
Hvor raskt et batteri lades avhenger av ladestrømmen, dvs hvor sterk strøm laderen sender inn i batteriet. Maksimal ladestrøm for et batteri er oppgitt som et C-tall på samme måte som for utlading. Et batteri på 5 Ah som er oppgitt til å kunne lades på 2C kan dermed lades på maksimalt 10 A. Hvis du lader et batteri på 1C, så tar det normalt i underkant av en time. Hvis du lader på 2C, så tar det ca en halvtime. Nyere batterier kan ofte lades på 5-10C. Da går det kjapt unna, men det sliter også mere på batteriene. Ladetiden kan grovt sett regnes ut som minutter = 50 * kapasitet / ladestrøm. Et batteri på 3 Ah som lades på 10 A vil dermed ta 50*3/10 = 15 minutter.

                                                               SIKKERHET
Sikkerhet er en av ankepunktene mange har mot LiPo-batterier. Mange har lest skrekkhistorier om at hus har brent ned. Med noen enkle sikkerhetsregler er risikoen for skade minimal. LAGRING Det foregår en kontinuerlig nedbrytingsprosess i alle LiPo-batterier. Denne prosessen fremskyndes av to ting: varme og spenning. Man bør derfor ikke lagre batterier i solsteiken, og man bør ikke lagre dem fulladet. Hvis man skal la batteriene ligge ubrukt i mere enn en uke, bør man lade dem ut slik at de har ca 3.8V per celle. De fleste ladere har en utladingsfunksjon, så man slipper å ta helikopteret med ut i hagen bare for å lade ut batteriene.

                                                                LADING
De fleste batteriuhell skjer under lading. Les laderens manual og forsikre deg om at du forstår innstillingene før du begynner å lade! Batterier har som regel en oppgitt maksimal ladestrøm. Eldre batterier kan lades på maks 1C, mens nyere batterier kan lades på opptil 5-10C. Hvis det ikke er spesifisert noen grense, så er hovedregelen 1C. Hvis man lader batterier raskere enn det de er spesifisert for, risikerer man at batteriene begynner å brenne. Bruk en lipo-sekk. Denne tåler høy varme og sørger for å holde flammene på innsiden av sekken. Det er vanskelig å få plass til de største batteriene i en lipo-sekk. Et alternativ da kan være en solid kjeramisk krukke eller leca-blokker.

Viktigst av alt: aldri lade Lipo-batterier uten tilsyn! Du trenger ikke å sitte og stirre på dem, men sørg for at du oppholder deg i samme rom.

                                                             LIPO-BRANN
Den store skrekken er LiPo-brann. Det er egentlig ikke en brann i tradisjonell forstand, for den trenger ikke oksygen. LiPo-brann er en kjemisk reaksjon som utvikler ekstremt mye varme. Det nytter derfor ikke å slukke LiPo-brann med vann. Sand er effektivt – det holder flammene innelukket til reaksjonen er ferdig. Ha også et skumapparat i nærheten. Du vil ikke kunne slukke selve lithium-reaksjonen med et skumapparat, men du får slukket eventuelle andre ting som har blitt antent av LiPo-brannen